□1:1 «Əysa Mǝsiⱨning nǝsǝbnamǝ kitabi» — bu sɵzlǝr bǝlkim birinqidin tɵwǝndiki «nǝsǝbnamǝ»ni (1-16-ayǝtni) kɵrsitidu. Ikkinqidin ular ⱨǝm «Matta» kitabining bexida wǝ toluⱪ Injilning bexida kelip «Bu kitab Əysa Mǝsiⱨ dǝwrining hatirisi», degǝn mǝnini bildürüxi mumkin. «Ⱪoxumqǝ sɵz»imizni kɵrüng.
□1:3 «Yǝⱨudadin Tamar arⱪiliⱪ Pǝrǝz wǝ Zǝraⱨ tɵrǝldi» — Tamar toƣruluⱪ «Yar.» 38-babni kɵrüng.
■1:3 Yar. 38:27, 29; Rut 4:18, 19; 1Tar. 2:5, 9.
□1:5 «Salmondin Raⱨab arⱪiliⱪ Boaz tɵrǝldi» — Raⱨab toƣruluⱪ «Yǝxua» 2-babni kɵrüng. «Boaz Rut arⱪiliⱪ Obǝd tɵrǝldi» — Rut toƣruluⱪ Tǝwrattiki «Rut»ni kɵrüng.
■1:6 Rut 4:22; 1Sam. 16:1; 17:12; 1Tar. 2:15; 12:18.
□1:8 «Yǝⱨoxafattin Yǝⱨoram tɵrǝldi» — «Yǝⱨoram» grek tilida ⱪisⱪartilma xǝkildǝ «Yoram» bolidu.
□1:11 «Babilƣa sürgün ⱪilinƣanda...» — sürgün ⱪilinixning baxlinixidin ahirlixixiƣiqǝ on nǝqqǝ yil jǝryan bolƣan. Israillar türküm-türkümlǝrgǝ bɵlünüp sürgün ⱪilinƣan.
□1:12 «Yǝkoniyaⱨdin Xealtiǝl tɵrǝldi» — bu ⱪiziⱪ hǝwǝr üstidǝ «ⱪoxumqǝ sɵz»imizni kɵrüng. «Xealtiǝl» grek tilida «Salatiyǝl».
□1:16 «Yaⱪuptin Mǝryǝmning eri bolƣan Yüsüp tɵrǝldi» — bizning pikrimizqǝ «Matta»da Yüsüpning nǝsǝbnamisi hatirilinidu. «Luⱪa»da Mǝryǝmningki hatirilidu. «Ⱪoxumqǝ sɵz»imizni kɵrüng.
□1:18 «lekin tehi nikaⱨ ⱪilinmayla,...» — grek tilida «ular tehi billǝ bolmayla».
□1:19 «Yüsüp... uni jǝmiyǝt aldida hijalǝtkǝ ⱪalduruxni halimay, uningdin astirtin ajrixip ketixni niyǝt ⱪildi» —Ibraniylar arisida yigit-ⱪiz bir-birigǝ wǝdilǝxkǝn bolsa ⱪanun aldida alliⱪaqan rǝsmiy ǝr-ayal dǝp ⱨesablinidu.
□1:21 «U bir oƣul tuƣidu, sǝn uning ismini Əysa dǝp ⱪoyƣin; qünki u ɵz hǝlⱪini gunaⱨliridin ⱪutⱪuzidu» — «Əysa» grek tilida «Yesus», ibraniy tilida «Yǝxua», mǝnisi «Ⱪutⱪuzƣuqi Yaⱨ» yaki «Yaⱨ nijattur». Oⱪurmǝnlǝrning esidǝ boluxi kerǝkki, «Yaⱨ» bolsa «Yaⱨwǝⱨ» (Pǝrwǝrdigar)ning ⱪisⱪartilmisidur.
□1:22 «Mana bularning ⱨǝmmisi Pǝrwǝrdigarning pǝyƣǝmbǝr arⱪiliⱪ degǝnlirining ǝmǝlgǝ axurulux üqün bolƣan...» — Injilda, Tǝwrattiki bexarǝtlǝr nǝⱪil kǝltürülginidǝ, üq hil ǝⱨwal kɵrülidu; (1) yüz bǝrgǝn ix dǝl xu bexarǝtning obyekti bolidu (mǝsilǝn, «Mat.» 1:22, 4:14, 12:17, 21:4); (2) yüz bǝrgǝn ix xu bexarǝt ɵz iqigǝ alƣan bir wǝⱪǝ yaki ix bolidu (mǝsilǝn, 2:23, 13:35); (3) yüz bǝrgǝn ix xu bexarǝttǝ kɵrsitilgǝn ixⱪa bir misal bolidu (mǝsilǝn, 2:17). Bu temini tǝtⱪiⱪ ⱪilix intayin paydiliⱪtur.
□1:23 «Pak ⱪiz ⱨamilidar bolup bir oƣul tuƣidu; ular uning ismini Immanuel (mǝnisi «Huda biz bilǝn billǝ») dǝp ataydu» — «Yǝx.» 7:14 wǝ «Yǝx.» 8:8, 10ni kɵrüng.