(1) «ⱪandin ... tɵrǝlgǝn ǝmǝs» (grek tilida «ⱪanlardin ǝmǝs») — demǝk, mǝlum bir millǝttin bolƣanliⱪidin ǝmǝs. Mǝsilǝn, bǝzi adǝmlǝr: «Mǝn Huda alaⱨidǝ talliƣan hǝlⱪ bolƣan Yǝⱨudiylardin (yaki «kaⱨin ailisi» ⱪatarliⱪlardin) bolƣaqⱪa Hudaning pǝrzǝntimǝn» dǝp hata oylaydu («Ros.» 17:26ni kɵrüng).
(2) «ǝtlǝrdin ... tɵrǝlgǝn ǝmǝs» — bizningqǝ bu ibarǝ insanning ɵz tirixix-tirmixixlirini kɵrsitidu. Mǝsilǝn kɵp adǝmlǝr: «Mǝn Hudaning Musa pǝyƣǝmbǝrgǝ qüxürgǝn ⱪanuniƣa ǝmǝl ⱪilixⱪa tirixip, Hudaning pǝrzǝnti bolimǝn» dǝp hata oylaydu. «rimliⱪlarƣa»diki «kirix sɵz»imizdiki «ǝtlǝr» toƣruluⱪ izaⱨatimizni kɵrüng.
(3) «insanning (grek tilida «ǝrkǝk insan»ning) haⱨixidin ... tɵrǝlgǝn ǝmǝs» — demǝk, ⱨǝrⱪandaⱪ bir insan (mǝyli pǝyƣǝmbǝr, mǝyli kaⱨin mǝyli jamaǝttiki birǝr ǝrbab boluxidin ⱪǝt’iynǝzǝr), baxⱪa bir insanni Hudaning pǝrzǝnti ⱪilalmaydu. Uningdin baxⱪa, ⱨeqkim «ɵz iradisi bilǝn» ɵzini Hudaning pǝrzǝnti ⱪilalmaydu.
(4) «Hudadin tɵrilix», yǝni «ⱪayta tuƣulux» toƣruluⱪ 3:1-22-ayǝtni kɵrüng.
Yǝⱨya pǝyƣǝmbǝr yürgüzgǝn «suƣa qɵmüldürüx» kixilǝrning ɵz gunaⱨliriƣa bolƣan iⱪrar-towisini, xundaⱪla Ⱪutⱪuzƣuqi-Mǝsiⱨning kelixigǝ bolƣan etiⱪadini ipadilǝx yoli idi (mǝsilǝn, «Mat.» 3:2-12ni kɵrüng). ■ Ⱪan. 18:18.
«Hudaning Oƣli» bǝzi kona kɵqürülmilǝrdǝ «Hudaning talliƣini» deyilidu.
□1:1 «Muⱪǝddǝmdǝ» — baxⱪa bir ipadilinixi «ⱨǝmmidin burun» («alǝm yaritilixtin burunla») Kalam (alliⱪaqan) bar idi». «Kalam» — «sɵz», xundaⱪla «Hudaning sɵzi» degǝn mǝnidǝ bolup, Əysaning bir namidur; kɵrsitidiƣan mǝnisi intayin qongⱪurdur. «ⱪoxumqǝ sɵz»imizni kɵrüng. «Kalam Huda bilǝn billǝ idi...» — Muxu yǝrdiki «bilǝn billǝ» degǝn grek tilida yǝnǝ «intayin yeⱪin munasiwǝttǝ», «(Hudaƣa) ⱪarap uni sɵyidiƣan» degǝn mǝninimu puritidu. «ⱨǝm Kalam Huda idi» — bu muⱨim bayan kalamning Hudaliⱪ tǝbiitini kɵrsitidu.
■1:1 Pǝnd. 8:22; Kol. 1:17; 1Yuⱨa. 1:1, 2.
■1:2 Yⱨ. 17:5.
□1:3 «U arⱪiliⱪ barliⱪ mǝwjudatlar yaritildi wǝ barliⱪ yaritilƣanlarning ⱨeqbiri uningsiz yaritilƣan ǝmǝs» — bu yǝrdǝ kɵzdǝ tutulƣini Kalam ɵzi ⱨeq yaritilƣan ǝmǝs, bǝlki ǝzǝldin Huda bilǝn billǝ mǝwjut ikǝnlikidur. «Yaritilƣan» grek tilida, muxu yǝrdǝ «barliⱪⱪa kǝltürülgǝn» «wujudⱪa kǝltürülgǝn» degǝn sɵz bilǝn ipadilinidu. Xuningdǝk baxⱪa hil ipadilinixi: — «Ⱨǝmmǝ nǝrsǝ uning wasitisi bilǝn boldi wǝ bolƣan nǝrsilǝrdin ⱨeq biri uningsiz bolmidi».
■1:3 Yar. 1:3; Zǝb. 33:6; Əf. 3:9; Kol. 1:16; Ibr. 1:2.
□1:4 «xu ⱨayatliⱪ insanlarƣa nur elip kǝldi» — yaki «xu ⱨayatliⱪ insanlarning nuri idi».
■1:4 Yⱨ. 5:26; 8:12; 9:5; 12:46; 1Yuⱨa. 1:5; 2:8-11; 5:11.
□1:5 «ⱪarangƣuluⱪ bolsa nurni ⱨeq besip qüxǝligǝn ǝmǝs» — muxu sɵz ikki bisliⱪ sɵz bolup, yǝni «ⱪarangƣuluⱪ bolsa nurni ⱨeq qüxǝngǝn ǝmǝs» yaki «ⱪarangƣuluⱪ bolsa nurni ⱪobul ⱪilƣan ǝmǝs» degǝnnimu bildüridu.
■1:5 Yⱨ. 3:19.
□1:6 «Bir adǝm Hudadin kǝldi» — grek tilida «Bir adǝm Hudadin ǝwǝtildi». «Uning ismi Yǝⱨya idi» — Yǝⱨya pǝyƣǝmbǝrni kɵrsitidu. «Yǝⱨya» degǝn isim grek tilida ⱨǝm ibraniy tilida «Yuⱨanna» — «Pǝrwǝrdigarning meⱨir-xǝpⱪiti» degǝn mǝnini bildüridu.
■1:6 Mal. 3:1; Mat. 3:1; Mar. 1:2, 4; Luⱪa 3:3; 7:27; Yⱨ. 1:33.
□1:9 «Ⱨǝⱪiⱪiy nur, yǝni pütkül insanni yorutⱪuqi nur dunyaƣa keliwatⱪanidi» — «keliwatⱪanidi» degǝnni ⱪandaⱪ yol bilǝn qüxǝngili bolidu? Bizningqǝ, bu bir jǝryanni kɵrsitidu — yǝni bǝlkim awwal Mǝryǝmning baliyatⱪusiƣa pǝyda bolup, tuƣulup andin Yǝⱨya pǝyƣǝmbǝrning ɵzigǝ bolƣan guwaⱨliⱪi bilǝn ɵzining hizmitikǝ kirix jǝryani arⱪiliⱪ «keliwatatti». Baxⱪa birhil tǝrjimisi «Bu bolsa dunyaƣa kelidiƣan ⱨǝrbir insanni yorutidiƣan ⱨǝⱪiⱪiy nurdur».
■1:9 Yⱨ. 8:12; 9:5; 12:46.
□1:11 «U ɵziningkilǝrgǝ kǝlgǝn bolsimu, biraⱪ uni ɵz hǝlⱪi ⱪobul ⱪilmidi» — «ɵziningkilǝr» degǝnlik alǝm wǝ uningda bar bolƣan nǝrsilǝrning ⱨǝmmisini kɵrsitidu. Ⱨǝmmisi Mǝsiⱨningkidur, qünki Huda alǝmning ⱨǝmmisini u arⱪiliⱪ yaratⱪanidi, xundaⱪla uning baxⱪuruxiƣa tapxurƣanidi. «ɵz hǝlⱪi» — Israil hǝlⱪi, yǝni Yǝⱨudiy hǝlⱪi, grek tilida «ɵzidikilǝr» bilǝn ipadilinidu.
■1:12 Yǝx. 56:5; Rim. 8:15; Gal. 3:26; 2Pet. 1:4; 1Yuⱨa. 3:1.
□1:13 «Uni ⱪobul ⱪilƣan muxular ya ⱪandin, ya ǝtlǝrdin, ya insan iradisidin ǝmǝs, bǝlki Hudadin tɵrǝlgǝn bolidu» — (1) «ⱪandin ... tɵrǝlgǝn ǝmǝs» (grek tilida «ⱪanlardin ǝmǝs») — demǝk, mǝlum bir millǝttin bolƣanliⱪidin ǝmǝs. Mǝsilǝn, bǝzi adǝmlǝr: «Mǝn Huda alaⱨidǝ talliƣan hǝlⱪ bolƣan Yǝⱨudiylardin (yaki «kaⱨin ailisi» ⱪatarliⱪlardin) bolƣaqⱪa Hudaning pǝrzǝntimǝn» dǝp hata oylaydu («Ros.» 17:26ni kɵrüng). (2) «ǝtlǝrdin ... tɵrǝlgǝn ǝmǝs» — bizningqǝ bu ibarǝ insanning ɵz tirixix-tirmixixlirini kɵrsitidu. Mǝsilǝn kɵp adǝmlǝr: «Mǝn Hudaning Musa pǝyƣǝmbǝrgǝ qüxürgǝn ⱪanuniƣa ǝmǝl ⱪilixⱪa tirixip, Hudaning pǝrzǝnti bolimǝn» dǝp hata oylaydu. «rimliⱪlarƣa»diki «kirix sɵz»imizdiki «ǝtlǝr» toƣruluⱪ izaⱨatimizni kɵrüng. (3) «insanning (grek tilida «ǝrkǝk insan»ning) haⱨixidin ... tɵrǝlgǝn ǝmǝs» — demǝk, ⱨǝrⱪandaⱪ bir insan (mǝyli pǝyƣǝmbǝr, mǝyli kaⱨin mǝyli jamaǝttiki birǝr ǝrbab boluxidin ⱪǝt’iynǝzǝr), baxⱪa bir insanni Hudaning pǝrzǝnti ⱪilalmaydu. Uningdin baxⱪa, ⱨeqkim «ɵz iradisi bilǝn» ɵzini Hudaning pǝrzǝnti ⱪilalmaydu. (4) «Hudadin tɵrilix», yǝni «ⱪayta tuƣulux» toƣruluⱪ 3:1-22-ayǝtni kɵrüng.
□1:14 «Kalam insan boldi» — «insan» muxu yǝrdǝ «ǝt igisi» yaki «tǝn» bilǝn ipadilinidu. «Kalam insan boldi ⱨǝm arimizda makanlaxti» — grek tilida «Kalam tǝn (ǝt) boldi wǝ arimizda qedir tikti». «Qedir» degǝn sɵz muxu yǝrdǝ xübⱨisizki, Əysaning insanlarning arisida ⱨazir boluxi Musa pǝyƣǝmbǝrning dǝwridǝ Huda Ɵzining «muⱪǝddǝs qedir»ida turup, Ɵz hǝlⱪi arisida ⱨazir bolƣiniƣa ohxax ikǝnlikini kɵrsitidu. «biz uning xan-xǝripigǝ ⱪariduⱪ; u xan-xǝrǝp bolsa, Atining yenidin kǝlgǝn, meⱨir-xǝpⱪǝt wǝ ⱨǝⱪiⱪǝtkǝ tolƣan birdinbir yeganǝ oƣliningkidur» — «Ata» muxu yǝrdǝ Huda’Atini kɵrsitidu, ǝlwǝttǝ.
■1:14 Yǝx. 7:14; Mat. 1:16; 17:2; Luⱪa 1:31; 2:7; Kol. 1:19; 2:9; 2Pet. 1:17.
□1:15 «Mǝndin keyin kǝlgüqi mǝndin üstündur, qünki u mǝn dunyaƣa kelixtin burunla bolƣanid» — demisǝkmu, Yǝⱨya pǝyƣǝmbǝr Əysa Mǝsiⱨdin altǝ ay burun tuƣulƣan («Luⱪa» 1:26-45ni kɵrüng); lekin Mǝsiⱨ «uning bolƣinidin ilgiri bolƣan».
■1:15 Mat. 3:11; Mar. 1:7; Luⱪa 3:16; Yⱨ. 1:26,30.
□1:16 «ⱨǝmmimiz uningdiki tolup taxⱪanliridin iltipat üstigǝ iltipat alduⱪ» — mǝnisi bǝlkim «uningdiki tolup taxⱪan meⱨir-xǝpⱪǝt wǝ ⱨǝⱪiⱪǝttin iltipat üstigǝ iltipat alduⱪ» degǝnliktur. 17-ayǝtni kɵrüng. «Iltipat üstigǝ iltipat» degǝn ibarǝ Musaning «Mis.» 33:3dǝ eytⱪan sɵzidin elinƣan.
□1:17 «meⱨir-xǝpⱪǝt wǝ ⱨǝⱪiⱪǝt Əysa Mǝsiⱨ arⱪiliⱪ yǝtküzüldi» — «Mǝsiⱨ» bolsa pǝyƣǝmbǝrlǝrning aldin eytixiqǝ, Huda tǝripidin ǝwǝtilgǝn, ⱨaman bir küni kelip mǝnggü ⱨɵkümranliⱪ ⱪilidiƣan Padixaⱨni wǝ Ⱪutⱪuzƣuqi-Nijatkarni kɵrsitidu. «Tǝbirlǝr»ni kɵrünglar.
□1:18 «Atining ⱪuqiⱪida turƣuqi, yǝni birdinbir Oƣul Uni ayan ⱪildi» — bǝzi kona kɵqürmilǝrdǝ «Atining ⱪuqiⱪida turƣuqi, yǝni Ɵzi birdinbir Huda bolƣuqi Uni ayan ⱪildi» deyilidu. Bu ikki wariyantning ǝmǝliyǝttǝ qong pǝrⱪi yoⱪ (1:1-4ni kɵrüng. «Hudaning Oƣli»da nemila bolmisun hudaliⱪ tǝbiiti bardur.
■1:18 Mis. 33:20; Ⱪan. 4:12; Mat. 11:27; Yⱨ. 6:46; 1Tim. 6:16; 1Yuⱨa. 4:12.
□1:19 «Yerusalemdiki Yǝⱨudiylar» — bǝlkim Yǝⱨudiylarning aⱪsaⱪalliri wǝ mɵtiwǝrliri kɵrsitidu. «Sǝn kimsǝn?» — bu soalning «Sǝn ɵzüng toƣruluⱪ nemǝ dǝysǝn? Pǝyƣǝmbǝrmusǝn yaki Huda ǝwǝtidiƣan Mǝsiⱨ-ⱪutⱪuzƣuqimusǝn» degǝndǝk iqki mǝnisi bar idi. Lekin ular uning bǝrgǝn jawabiƣa ixinixkǝ tǝyyar ǝmǝs idi. Mǝsilǝn, «Mat.» 21:25-27ni kɵrüng. «kaⱨinlar bilǝn Lawiylar» — «kaⱨinlar» ibadǝthanida ⱪurbanliⱪ hizmitini ⱪilƣuqilar idi; «Lawiylar» («Lawiy» ⱪǝbilisidin bolƣanlar) kaⱨinlarƣa Yardǝmqi rolda idi. «Tǝbirlǝr»ni kɵrüng.
■1:19 Yⱨ. 5:33.
□1:20 «U etirap ⱪilip, ⱨeq ikkilǝnmǝy... dǝp eniⱪ etirap ⱪildi» — «ⱨeq ikkilǝnmǝy» grek tilida «inkar ⱪilmay» degǝn sɵz bilǝn ipadilinidu.
■1:20 Yⱨ. 3:28; Ros. 13:25.
□1:21 «sǝn ⱨeliⱪi pǝyƣǝmbǝrmusǝn?» — bu soal Musa pǝyƣǝmbǝr aldin’ala eytⱪan, ɵzining ornini basidiƣan, xundaⱪla ɵzidin yuⱪiri turƣan pǝyƣǝmbǝrni kɵrsitidu («Ⱪan.» 18:15-22). Əmǝliyǝttǝ bolsa, Musaning «xu pǝyƣǝmbǝr» toƣruluⱪ bexariti Mǝsiⱨning ɵzidǝ ǝmǝlgǝ axuruldi.
□1:23 «Yǝxaya pǝyƣǝmbǝr burun eytⱪandǝk, qɵldǝ «Rǝbning yolini tüz ⱪilinglar» dǝp towlaydiƣan awazdurmǝn!» — Yǝxaya ɵz kitabidiki 40:3-ayǝttǝ bayan ⱪilƣan «Pǝrwǝrdigarning yoli» yaki «Rǝbning yoli» bolsa, Ⱪutⱪuzƣuqi-Mǝsiⱨning yolini kɵrsitidu. Demǝk, Yǝⱨyaning hizmiti Rǝb Əysa üqün towa ⱪilidiƣan hǝlⱪni tǝyyarlaxtin ibarǝt idi. U ⱨǝtta kǝmtǝrlik bilǝn ɵzi toƣruluⱪ «Mǝn pǝyƣǝmbǝr» demǝydu, «Mǝn naⱨayiti bir awazmǝn, halas» dǝydu.
■1:23 Yǝx. 40:3; Mat. 3:3; Mar. 1:3; Luⱪa 3:4.
□1:24-25 «Yerusalemdin ǝwǝtilgǝnlǝr Pǝrisiylǝrdin idi» — «Pǝrisiylǝr» Yǝⱨudiy diniƣa tǝwǝ bolƣan, Tǝwrat tüzümlirigǝ ⱪattiⱪ riayǝ ⱪilixⱪa tirixidiƣan mǝzⱨǝptiki kixilǝr. «nemǝ dǝp kixilǝrni suƣa qɵmüldürisǝn?» — Yǝⱨudiy hǝlⱪining arisidiki «Rabbilar» (ustazlar) heli burun mundaⱪ bir adǝt bekitkǝnki, ǝgǝr baxⱪa millǝtlǝr («yat ǝllǝr»)din bolƣanlar «Tǝwrat-Zebur etiⱪadi»ni ⱪobul ⱪilay desǝ, awwal hǝtnǝ ⱪilinixi, andin birhil «suƣa qɵmüldürüx» ⱪobul ⱪilixi kerǝk idi. Lekin ⱨazir «suƣa qɵmüldürüx» ⱪobul ⱪilixi kerǝk bolƣanlar butpǝrǝs «yat ǝllǝr» ǝmǝs, bǝlki ɵzliri ⱪobul ⱪilixi kerǝk! Yǝⱨya pǝyƣǝmbǝr yürgüzgǝn «suƣa qɵmüldürüx» kixilǝrning ɵz gunaⱨliriƣa bolƣan iⱪrar-towisini, xundaⱪla Ⱪutⱪuzƣuqi-Mǝsiⱨning kelixigǝ bolƣan etiⱪadini ipadilǝx yoli idi (mǝsilǝn, «Mat.» 3:2-12ni kɵrüng).
■1:26 Mat. 3:11; Mar. 1:7; Luⱪa 3:16; Ros. 1:5; 11:16; 19:4.
□1:29 «pütkül dunyaning gunaⱨlirini elip taxlaydiƣan...» — grek tilida «pütkül dunyaning gunaⱨini elip taxlaydiƣan ...». «pütkül dunyaning gunaⱨlirini elip taxlaydiƣan Hudaning ⱪozisi!» — Tǝwrattiki ⱪurbanliⱪlar Mǝsiⱨ bilǝn ahirlixidu, qünki u ǝng ahirⱪi «ⱪurbanliⱪ ⱪoza»dur. Bu toƣruluⱪ «Yar.» 22:7-8, «Mis.» 12:1-3, «Yǝx.» 53:7 wǝ Tǝwrattiki baxⱪa yǝrlǝrdǝ bexarǝt berilgǝn.
■1:29 Yǝx. 53:5, 7; Yⱨ. 1:36.
□1:30 «Mǝndin keyin kǝlgüqi birsi bar, u mǝndin üstündur, qünki u mǝn dunyada boluxtin burunla bolƣanidi» — demisǝkmu, Yǝⱨya pǝyƣǝmbǝr Əysa Mǝsiⱨdin altǝ ay burun tuƣulƣan («Luⱪa» 1:26-45ni kɵrüng); lekin Mǝsiⱨ «uning bolƣinidin ilgiri bolƣan».
□1:32 «Mǝn Roⱨning pahtǝk ⱨalitidǝ asmandin qüxüp, uning üstigǝ ⱪonƣanliⱪini kɵrdüm» — «Roⱨ» — Hudaning Muⱪǝddǝs Roⱨi.
■1:32 Mat. 3:16; Mar. 1:10; Luⱪa 3:22.
□1:33 meni kixilǝrni suƣa qɵmüldürüxkǝ Əwǝtküqi — «Yǝⱨyani suƣa qɵmüldürüxkǝ Əwǝtküqi» — Hudadur. «Sǝn Roⱨning qüxüp, kimning üstigǝ ⱪonƣanliⱪini kɵrsǝng,...» — «Roⱨ» — Hudaning Muⱪǝddǝs Roⱨi. «Sǝn Roⱨning qüxüp, kimning üstigǝ ⱪonƣanliⱪini kɵrsǝng, u kixilǝrni Muⱪǝddǝs Roⱨⱪa qɵmüldürgüqi bolidu!» — Yǝⱨyaning muxu guwaⱨliⱪi Mǝsiⱨni kɵrstidu; qünki Mǝsiⱨ Muⱪǝddǝs Roⱨini tɵküxi bilǝn nijat elip kelidiƣan «yengi ǝⱨdǝ»ni tüzgüqidur («Yǝr.» 31:31-34, «Əz.» 36:25-27, «Yǝx.» 32:15-20 wǝ baxⱪilar).
□1:34 «Hudaning Oƣli» — bu nam ⱨǝrgizmu Huda bilǝn Əysa otturisidiki jismaniy jǝⱨǝttiki ata-baliliⱪ munasiwǝtni ǝmǝs, bǝlki roⱨiy jǝⱨǝttiki munasiwǝtni bildüridu. «Tǝbirlǝr»nimu kɵrüng. «Hudaning Oƣli» bǝzi kona kɵqürülmilǝrdǝ «Hudaning talliƣini» deyilidu.
■1:36 Yǝx. 53:7; Yⱨ. 1:29; Ros. 8:32
□1:39 «oninqi saǝt» — Yuⱨanna bayanida «Rim waⱪti»ni ixlitidu (buningƣa ispat bar). Xunga bu waⱪit ǝtigǝn saǝt on bolsa kerǝk.
□1:41 ««Mǝsiⱨ» ibraniyqǝ sɵz bolup, grek tilida «hristos» dǝp tǝrjimǝ ⱪilinidu» — «Hristos» dǝrwǝⱪǝ grek tilida «mǝsiⱨ ⱪilinƣan», «may sürülgǝn» degǝn mǝnidǝ. Keyin, dunyawi etiⱪadqi jamaǝtning bǝzliri Əysani «Əysa Mǝsiⱨ», baxⱪa bǝziliri (grek tilidiki tǝlǝppuzƣa ǝgixip) «Yǝysus Hristos» dǝydu. Yǝⱨudiy etiⱪadiqlar: «Yǝxua Mexiyaⱨ» dǝydu.
□1:42 «Sǝn Yunusning oƣli Simon» — «Yunus» grek tilida «Yonaⱨ». Bǝzi kona kɵqürmilǝrdǝ «Yuⱨanna» xǝklidǝ kɵrülidu. «keyin «Kifas» dǝp atilisǝn» — «Kifas» ibraniyqǝ sɵz bolup, grek tilida «Petrus» dǝp tǝrjimǝ ⱪilinidu; lekin «Kifas» ibraniy tilida ⱨǝr türlük taxni bildüridu, «Petros» grek tilida ⱨǝrhil kiqik taxni bildüridu.
■1:44 Yⱨ. 12:21.
□1:45 «Filip Nataniyǝlni tepip,...» — «Nataniyǝl» Injildiki baxⱪa bayanlarda «Bartolomay» (Tolmayning oƣli) dǝp elinidu.
■1:45 Yar. 3:15; 22:18; 26:4; 49:10; Ⱪan. 18:18; 2Sam. 7:12; Yǝx. 4:2; 7:14; 9:5; 40:10, 11; 53:1-12; Yǝr. 23:5; 33:14; Əz. 34:23; Dan. 9:24; Zǝk. 6:12; 9:9.
□1:49 «Ustaz» — grek tilida «rabbi».
□1:51 «Insan’oƣli» — Muⱪǝddǝs yazmilarda (Tǝwratta) «Insan’oƣli» degǝn ibarǝ aldin eytilƣan, dunyani ⱪutⱪuzuzⱪa kelidiƣan «Mǝsiⱨ»ni kɵrsǝtkǝnidi (mǝsilǝn, «Dan.» 7:13-14). Tǝwrat-Zǝbur boyiqǝ, bu Əwǝtilgüqining Hudaning küq-ⱪudriti wǝ xan-xǝripi bilǝn ǝrxtin qüxüp, pütkül insanlarni mǝnggü baxⱪuridiƣanliⱪi aldin eytilƣan. Uningdin muⱨimi, bizningqǝ, Əysa Mǝsiⱨning bu namni ɵzi ⱨǝⱪⱪidǝ kɵp ixlitixi ɵzining toluⱪ insan ikǝnlikini, insaniyǝt bilǝn bir ikǝnlikini tǝkitlǝx üqün idi. Qünki ǝrx tǝripidin eytⱪanda ajayib ix xuki, gǝrqǝ u ǝzǝldin «Hudaning Oƣli» bolƣan bolsimu, u ⱨazir yǝnǝ «insanning oƣli»mu idi. «Tǝbirlǝr»ni kɵrüng. «silǝr asmanlar eqilip, Hudaning pǝrixtilirining Insan’oƣlining üstidin qiⱪip-qüxüp yüridiƣanliⱪini kɵrisilǝr!» — muxu yǝrdǝ bizningqǝ Mǝsiⱨ «Yar.» 28:12ni kɵzdǝ tutidu. Ⱨǝzriti Yaⱪup alamǝtlik bir qüxni kɵrgǝn. Qüxtǝ u yǝr üstidǝ turup asmanƣa yetidiƣan bir pǝlǝmpǝyni kɵrgǝn, pǝrixtilǝr uning üstidin «qiⱪip-qüxüp turatti». Demǝk, Əysa Mǝsiⱨ ɵzi dǝl xu «asmanƣa yetidiƣan pǝlǝmpǝy»dur.